Auf i desperasjon

Aufs leder Martin Henriksen slår i sin åpningstale på utøya (Auf sin sommerleir) desperat ned på Venstre og Krf sine løfter om å holde avstand til Frp. “Jeg tror KrF og V har en hemmelig plan. Strategien er å si nei til FrP nå for å vinne velgere, men de vil i regjering, og da vet de at de må ha støtte fra et mørkeblått FrP”, en slik påstand er ikke bare fornærmende, men også kunnskapsløs. Venstre har hele veien gitt et klart løfte om ikke å samarbeide med Frp, partilederen har gitt løfte om å gå av dersom partiet skulle gå av hengslene og plutselig ville det motsatte. Om alternativet blir å samarbeide med Frp, da holder vi oss heller utenfor, og dette tror jeg Henriksen er fult klar over.

Jeg ser dette kun som et desperat trekk for å skremme velgere bort fra Venstre og Krf, noe som sier mer om Arbeiderpartiet enn om Venstre. For Arbeidetpartiet har den siste tiden blitt det partiet som i mine øyne står nærmest Frp. De dilter sakte men sikkert etter i store saker som invandring og miljø. Fremmedfrykten er stor, og på under ett år har regjeringen satt i gang 21 innstrammingstiltak på innvandringspolitikken. Like ille er de på klima. Når Frp ikke tror på klimaproblemene og derfor ikke ønsker å gjøre noe med de, velger derimot Ap å tro på de, bare la være å gjøre noe med det. Er ikke dette like ille? Ingeborg Gjærum fra Natur og Ungdom mener i alle fall det, og på hjemmesiden deres leder Stoltenberg over både Statoil og Jensen i kampen om årets mijøværsting.

Når Venstre viser seg om et tredje alternativ, det eneste som ikke blir drevet av populisme, forstår jeg at dette virker skremmende på partier på begge sider. De som i alle år har jobbet ut ifra en pol-basert politkk, om at du enten er rød eller blå, enten Jens eller Jensen, mister noe av sin trygghet.

Den gyldne middelvei er den beste veien å gå. Vi sprer ikke om oss med store tomme løfter, vi inrømmer at politikk dreier seg om prioriteringer og at man kan ikke prioritere alt. Jeg tror folk flest ser logikken i dette.

Abortnemnder

For ikke lang tid siden ble abortnemndene gjort nasjonale. Tidligere har de fungert på et lokalt nivå, noe som har ført til regionale forskjeller med en friere abort på Østlandet og Nord-Norge, enn i Sør- og Vestlandet. Heldigvis er det nå likhet for loven i hele landet, og bosted vil ikke påvirke muligheten til å ta abort. Nå mangler det bare å fjerne hele nemnden.

 

Abortnemndene ble dannet grunnet manglende kunnskap om fosterets utvikling. Vi visste at frem til 12 uke kunne det ikke defineres som et liv, men etter en stund kom det forskning som tydet på at det heller ikke var det før etter 16 uke. På grunn av tvilen, og at det er et større inngrep etter enn før 12. uke, opprettet man lokale nemnder for å avgjøre om en fikk lov til å ta abort. I dag sier forskerne at det ikke kan kalles et individ før etter 16 uke, og argumentet for nemndene faller.

 

Det å skulle bli gravid, for så å innse at man ikke har mulighet til å beholde barnet er i seg selv en stor påkjenning for de kvinnene som opplever det. Dette er en vond avgjørelse, som mange sliter med resten av livet. At kvinnene i tillegg må opp foran en nemnd for å brette ut om sitt privatliv og sin situasjon for å både forklare og forsvare avgjørelsen sin, før noen andre avgjør om begrunnelsen er god nok, er en praksis som for meg minner litt for mye om behandlingen av en kriminell i en rettssak.

 

Missforstå meg rett, å ta abort i 16 uke er sent, og jeg er usikker på om jeg syns det er akseptabelt. Men jeg har tillit til forskerne som arbeider med det, og stoler på at  deres innsikt i saken er langt større enn min. Jeg er fullstendig imot abort etter at fosteret er blitt til et liv. Så snart det er et liv, er det et individ, og abort da er mord. Det er nemndene i denne mellomperioden jeg har problemer med. Denne ydmykende prosessen og mangelen på muligheten til å bestemme over egen kropp og liv er feil og nemndene må fjernes.

Hurra for Unge Venstre!

I dag, 27. januar, fyller Norges Unge Venstre 100 år. I 100 år har vi vært det mest radikale ungdomspartiet, som jeg er stolt av å være medlem av. På torsdag fyller moderpartiet, Venstre, 125 år, og Unge Venstre selv har i dag lansering av vår jubileumsbok, “Demokratiets Avantgarde” som jeg selvsakt syns at hører til i enhver bokhylle. Det er rett og slett en uke fylt med fryd og gammen!

 

Jeg gratulerer alle medlemmer og sympatisører, og gleder meg til et flott valgår!

Blitzerne mobiliserer til demonstrasjon, igjen…

Akkurat som om det ikke har vært nok demonstrasjoner som har endt i bråk, skader og fokus bort fra saken og til bråkmakerne. Allikevel skal blitzerne igjen mase om det. På deres hjemmesider mobiliserer de igjen til demonstrasjoner for å “holde motstanden oppe”. Dersom de også denne gangen planleger å møte opp med trommer for å egge stemningen og lage bråk må jeg si meg skuffet. Den typen demonstrasjoner kommer man ingen vei med.

 

Som siste nytt på saken er at Hamas har avvist de Iseraelske kravene for våpenhvile.

Oslo Politiet

Takk! Takk for at vi i dag hadde et velfungerende politi i Oslo. Demonstrasjonen i dag, som skulle være rolig, fredlig og ikke-voldelig, utviklet seg til å bli noe som kunne endt i katastrofe. Det er alltid noen som møter opp kun for å lage bråk. I dag var det mange. Store mengder fyrverkeri ble avfyrt i folkemengder, gjenstander ble kastet, røykbomber utløst osv. Kun to personer er meldt såret etter opptøyene. Jeg fulgte hele hendelsen igjennom tv2 sin nyhetskanal i godt over en time, og at antallet sårede ikke var større er et lite mirakel. Politiet taklet situasjonen utrolig godt. De var godt forbredt, strategiske og velfungerende. I dag er jeg en stor beundrer av deres innsats, og mener sterkere enn noen gang at deres budsjett må økes.

Tennene, en del av kroppen, så da må staten betale?

Merkelig nok er tenner blitt et tema jeg plutselig har dumpet mye borti. Siden tennene er en del av kroppen, burde da staten betale for de? Dette ble vurdert i Unge Venstre sitt punktprogram på forrige landsmøte og skal nå vurderes i Venstres stortingsprogram. I dag får vi gratis tannlege til fylte 18, og 75% rabatt til fylte 20.

Jeg tviler. Det får være grenser for hvor mye staten skal betale. Ved større og nødvendige inngrep av medisinske grunner (ikke hull i tennene) burde det kanskje bli dekket noe, men hvor mye? Det høres jo flott ut å få det dekket, men det blir en ekstrem utgift for staten. Samtidig er det ekstremt dyrt. Jeg var selv hos tannlegen i dag (null hull) og var der i underkant av ti minutter. Dette kostet meg 132 kroner, etter at det var trukket 75%. Uten det trekket hadde det kostet meg 530 kr. Dersom man passer nogenlunde på tennene sine, burde dette være en utgift de fleste har penger til hvert halvannet år?

Jeg vet ikke. Hva syns du? Skal samfunnet betale hvis du ikke bruker tanntrå?

Jeg har en stalker.

Jeg har en stalker. I begynnelsen var det greit. Han holdt seg på avstand og han gjorde meg jo ingen ting. Men intensiteten har økt og jeg misstrives med det. Noen ganger ser jeg han, noen ganger føler jeg han og andre ganger bare vet jeg at han følger med på meg. Han vet hvor jeg er, hva jeg gjør og når jeg snakker i telefonen. Til og med hvem jeg snakker med, og hvor lenge jeg snakker med dem. Han har mange identiteter, og jeg kjenner noen av dem, men langt fra alle. 

Hadde han vært Jens Jensen, Henrik Henriksen eller en annen person kunne jeg unngått han. Jeg kunne anmeldt han og han hadde i minste fall fått besøksforbud. Problemet er at han ikke er en enkeltperson. Han er datalagringsdirektivet, lovlige og ulovlige oppsatte overvåkningskameraer, kortlesere osv. Jeg registreres og legger fra meg spor om meg selv overalt, til en hver tid. 

Overvåkningskameraene blir begrunnet med økt sikkerhet og avsløringer av kriminelle handlinger, og det er det som blir holdt fast ved i debattene. Dette til tross for at undersøkelser viser at det de brukes til i praksis er avsløringer av offentlige urineringer, ungdomsfyll og feilplasseringer. Overvåkningskameraene skaper ikke trygghet i Oslos gater. Politi skaper trygghet i gatene. Det hjelper ikke om et moderne kamera kan kjenne igjen en sigarettpakke på 100 meters avstand hvis det ikke kan bryte inn og stoppe den kriminelle. Jeg vil ikke at noen skal vite hvor jeg er og hva jeg gjør til en hver tid. Der går grensen mellom sikkerhet og frihet.

 

bildet er lånt herifra.

Å sove på gaten

Det er mange som sover på åpen gate i Oslo. Alt for mange. Det er etter hvert blitt så mange at man nesten ikke tenker over det lenger, når man går forbi en person i slitte klær, sittende i en sovepose med et slitent blikk og en kaffekopp forran seg. På juleavsluttningen til Oslo Unge Venstre hadde vi en innleder som jobber i den oppsøkende tjenesten for nettopp denne gruppen mennesker. Han har selv levd to uker på gaten uten en ting, hver sommer i tre år. Hans historier og innsyn i denne gruppens situasjon var sterk, informativ og inspirerende. I februar kommer han ut med en bok om nettopp dette, og så snart jeg finner navnet hans skal jeg legge det ut her, og en link til boken hans. Den er noe alle burde lese.

Mulighetene for å få en seng å sove i innendørs i Oslo i dag er ikke svært liten. Det samme er mulighetene for en dusj, rene klær og varm mat. Og det skal så lite til å gjøre hverdagen for denne gruppen litt bedre. Gi småpengene til han som sitter ved Karl Johan, ta med restene fra Peppes i en doggy-bag og gi til hun som leter etter tomflasker, bruk en dag eller kveld hos frelsersarmeen for å dele ut mat og rene klær. Bare se de. Ikke lukk øynene når du går forbi, ikke ønsk dem bort fra gatene for å slippe og se de, men ønsk de bort fra gatene og inn i et hjem. 

I natt kunne man se dem så godt, allikevel var det så få som gjorde det. Vi står festpyntet i gatene med champagneflaskene våre og jubler til fyrverkeriet og ignorerer det som skjer rundt oss. Jeg og Ida kjøpte varm mat til en, og gav penger til flere. Det gjør så mye for dem og så lite for oss. Tør å se de som har det vanskelig i samfunnet og våg og strekke ut en hånd for å hjelpe, om det så bare er å kjøpe et pizzastykke til en som fryser.

Ved utgangen av 2008…

… Og inngangen av 2009 er det mye fint og se til bake på og mye å glede seg til, spesielt for meg:

1. Valgår. Dette blir mitt første valgår hvor jeg vil delta aktivt. Jeg har troen på Venstre og at den rød-grønne regjeringen endelig må gå. En borgelig regjering uten Frp er målet!

2. Mye god aktivitet i fylkes- og lokallag. Møteplanen for Oslo UV er lagt og den ser bra ut. I tillegg har jeg nå fastplass som delegat på Venstres Landsmøte

3. Vi skal snu Venstre i EU saken. Etter landsmøtet skal vi være et klart “JA” parti

4. Jeg vil få russetiden min!

5. Og etter sommeren begynne og studere. Mest sansynlig i Oslo, men NTNU og UiB må også sjekkes grundig før søknadene sendes

6. Null kjedsomhet. Det vil jeg rett og slett ikke ha tid til. Det blir MYE og gjøre, og jeg gleder meg over det meste!

Og det er enda så mye mer og glede seg til og over. Og med dette er min gamle blogg lagt ned og den nye åpnet. Jeg skal holde et høyere aktivitetsnivå i år enn i fjord og blogge oftere. Jeg gleder meg. Så farvell med det gamle, og velkommen til det nye! Som også er noe jeg håper å kunne si etter valget!

 

Jeg gleder meg til å komme i gang som en unge gleder seg til åpningen av lekebutikken.

Et trygt sted å vente

“… Vi er veldig takknemlige for å være i Norge, men vi føler oss veldig sviktet! Men der er ikke fred. I Norge er det jo fred, men her i mottaket er det akkurat som før. Her er det ikke fred, for oss er det helt likt”. : fra rapporten “vold mot kvinner i asylmottak”, Amnesty.

Jeg får frysninger på ryggen, og skammer meg over å bo i verdens beste land som ikke en gang kan gi kvinner i asylmottak en følelse av trygghet. Kvinner som kommer til Norge med en psykisk ballast, med minner om misbruk, overgrep og vold, som blir plassert til og bo med menn de føler seg utrygge på, uten så mye som en lås på baderomsdøren. Det finnes mer enn et asylmottak i Norge som følger opp UDIs krav om at alle dører skal være låsbare, at det skal være egne oppholdsrom for kvinner og at de skal være representert i beboerrådene. For oss norske jenter høres dette kanskje overdrevent ut. Bo med ti menn alene? Joda, greit med lås på badet, men lås på alle dører og krav på eget oppholdsrom? Men dette dreier seg ikke om norske jenter som har vokst opp i trygge omgivelser hvor de har fått likestilt respekt med guttene hele livet og det verste de har opplevd er en litt full fyr på fest som var litt for pågående. Dette dreier seg om kvinner som har vokst opp i et samfunn hvor menn gjør hva de vil fordi kvinner ikke har noen verdi og som har opplevd ting de fleste av oss ikke kan forestille oss. De trenger å føle seg trygge, og det gjør de ikke. 

Jeg håper virkelig at Amnesty når igjennom med kampanjen sin “stopp vold mot kvinner i asylmottak“. Jeg anbefaler folk og lese mer om det.